I april ble det bestemt at el-sykler tillates i utmark. Er det grunn til bekymring, glede eller skuldertrekk?

El-sykkelen har vekket sterke følelser langs hele emosjonsregisteret hos mange med forkjærlighet for sykling. Noen er henrykte, andre er skeptiske. Den første gruppa peker på folkehelsegevinsten og at flere vil bruke sykkel som transportmiddel i stedet for bil. Skeptikerne frykter slitasje og at trimmede motorer vil gi alle syklister et dårlig rykte.

El-sykkel har vært et velkjent syn på asfaltveier i mange år allerede. De har også vært observert på grusveier, og noen ytterst få har vært å se på stier. Mange av el-syklistene på grus og sti har nok ikke vært klare over at de har brutt loven. Men nå åpnes det altså for lovlig el-sykling i utmark, selv om regelverket fremdeles er forvirrende, som NOTS har beskrevet tidligere.

De henrykte tilhengerne er fortsatt henrykte, mens skeptikerne fremdeles ikke er overbevist.

Selv om el-sykkel fremdeles ikke er helt sidestilt med vanlig sykkel, vil nok endringen føre til flere el-sykler i terrenget. Hva betyr det for terrengsyklister? Og hva betyr det for andre brukergrupper? Vil terrengsyklister oppleve at deres favorittstier nå harves opp av elektrifiserte sykler, av syklister som aldri har hørt om en stivettregel, og som som bare tar hensyn til seg selv? Neppe. Vil herren på tur med hunden måtte regne med å bli nedkjørt av hensynsløse bøller på el-sykkel? Vi tror ikke det.

Min spådom er at de aller fleste som vil dra nytte av regelendringen, er brukere som gjerne vil ut i skog og mark, men som ikke kommer seg dit. De aller fleste av disse vil holde seg på grusveier. Noen svært få vil sykle sti. Noen vil nok benytte seg av hjelpemotor for å komme opp der de lengste nedoverstiene starter, og det vil kanskje føre til noe mer trafikk på disse stiene. Men hjelpemotorene virker ikke nedover, i hvert fall ikke de som er tillatt ifølge loven, så farten vil ikke bli høyere i nedoverbakke enn den er i dag.

Det er nok også veldig få som vil modifisere motorene sånn at hastighetene blir uforsvarlig høye. Mulig jeg er naiv, men blir ikke litt av moroa med terrengsykling borte da?

Og hva med slitasje? Det finnes noen studier som forsiktig konkluderer at el-sykler fører til noe mer slitasje, men at forskjellen er minimal. Igjen er det den totale belastningen som bestemmer slitasje på en sti, og her har el-syklister det samme ansvaret som andre for å la sårbare stier hvile når det er behov for det.

Vi i NOTS har fryktet at en åpning for at sidestillingen av sykler med og uten hjelpemotor vil være enda et argument for saksbehandlere hos forvaltningsmyndighetene til å forby all sykling. Vi ser nå at effekten av flere års arbeid virker, og at det nå tillates sykling på eksisterende stier i de fleste nye verneområdene. Vi håper at forvaltningsmyndighetene ikke bruker el-sykkelen som et argument for å forby all sykling. Kommunene har ifølge den nye forskriften mulighet til å forby el-sykler i bestemte områder, og faren er selvsagt at forbudsiveren blir stor. Vi regner med at el-syklister er bevisste ansvaret som følger med denne nye muligheten, og at alle som sykler i terrenget, forholder seg til stivettreglene.

NOTS bestemmer absolutt ikke norsk terrengsykkelpolitikk. Så til dem som har blitt forbannet på NOTS fordi el-sykler nå tillates, må vi bare presisere at det ikke er vi som vedtar lovene her i landet. Når det nå åpnes for el-sykler, må vi forholde oss til det og gjøre det best ut av det. Vil fortsette å overvåke situasjonen og si fra om el-sykler har uheldige konsekvenser. Og så minner vi igjen om at stivettreglene gjelder enten man bruker hjelpemotor eller ei.