NOTS Stibyggerhåndbok

with Ingen kommentarer

NOTS er stolte av i dag 17.02.2017 å kunne lansere NOTS Stibyggerhåndbok

 

Håndboka bygger på visjonen om enkel stitilrettelegging uten bruk av maskinkraft. Boka vil utvikle seg over tid med flere utgaver både elektronisk og etter hvert på papir. Håndboka skal gi retningslinjer for hvordan forberede og gjennomføre slike tiltak best mulig. NOTS ønsker å bidra til å videreføre den norske friluftstradisjonen med moderat tilrettelegging.

 

Håndboka er laget på dugnad og skal være et verktøy for lokale terrengsyklister som vil styrke stier sitt nærmiljø, NOTS sine lokallag og medlemmer og kommuner, myndigheter og destinasjoner som ønsker en bedre forståelse for hvordan man med enkle grep kan gjøre stier mer robuste.

Tusen takk for alle bidrag fra NOTS lokallag som har gjort denne boka mulig.

Hilsen redaktør Simen Filseth

 

Digital versjon av håndboken:

NOTS Stibyggerhåndbok 2017
NOTS Stibyggerhåndbok 2017

Du kan også kjøpe boka her!

NOTS blogger: Husk stivettreglene

with Ingen kommentarer

Stivettregel nr. 8 maner om forsiktighet over myr. Det er det ikke vist her.

Syklister er i ferd med å rasere en av mine favorittstier.

Med rettigheter kommer ansvar. Det er spesielt viktig å tenke på i disse dager når det er vedtatt at sykling skal tillates i nasjonalparker. Oppfører ikke vi syklister oss, er det enkelt for de forvaltningsmyndigheter å innskrenke våre rettigheter.

NOTS har utviklet stivettreglene for å hjelpe oss syklister til å huske at vi skal ta hensyn både til natur og andre stibrukere. Stivettreglene er en av NOTS sine mest kjente produkter. De er referert til av flere medier, kommuner har tatt dem i bruk i sitt arbeid med ferdselsetikette og de står trykket på DNT sine kart.

Så overraskelsen min er derfor stor når jeg i løpet av sommeren og høsten ser stadig flere spor over ei myr på en av mine favorittstier i Nordmarka i Oslo.

Stivettregel nr. 8 sier: Bær sykkelen gjennom myrområder slik at det ikke dannes dype spor.” Over denne spesifikke myra på vei til Skjennungstua er det lagt en klopp. Den er riktignok såpass sliten at det er umulig for en med min sykkelteknikk å komme syklende over. Men man kommer seg i hvert fall tørrskodd over ved å gå/balansere på kloppen. Sykkelsporene er tydelige til venstre på bildet over.

Å sykle over denne myra gir vann på mølla for terrengsyklisters meningsmotstandere. Og det er ikke videre populært blant terrengsyklister generelt heller, håper jeg.

Nå kan det godt hende at de som sykler over denne myra, er nye til terrengsykling som aktivitet og ikke har hørt om stivettreglene. Jeg oppfordrer derfor alle NOTS-medlemmer til å hjelpe ferske terrengsyklister til å ferdes på en skånsom måte, slik at vi forlater naturen sånn vi fant den.

Og nå på høsten er det også betimelig å minne om stivettregel nr. 6: Unngå å sykle på spesielt sårbare stier like etter perioder med mye nedbør.

Stian Bergeland
Leder, NOTS

Ikke lov å sykle i nasjonalparkene riktig ennå

with Ingen kommentarer

Bare så det er avklart: Til tross for at Stortingsmeldingen om friluftsliv er vedtatt, er det fremdeles forbudt å sykle i mange verneområder. Her er veien videre.

En stortingsmelding endrer ikke eksisterende lover og regler. Den er et signal om hva Regjeringens politikk skal være og tydeliggjør grep som Regjeringen ønsker å gjøre.

 

Der det er forbudt, skal det bli lov

Stortingsmeldingen om friluftsliv sier at Regjeringen ønsker at det på generelt grunnlag skal tillates sykling i nasjonalparker og landskapsverneområder. Hovedregelen skal altså være tillatelse, mens unntakene skal være forbud. I dag opplever vi i NOTS at det er motsatt.

Altså, regelen er forbud mens det unntaksvis tillates. Stortingsmeldingen gir oss altså grunn til optimisme, men forbud slettes ikke av en stortingsmelding.

 

Forskriftene må endres

Det er forskrifter som regulerer verneområdenes grenser og ferdsel og andre aktiviteter som tillates og forbys i verneområdene. Det er disse som må endres for at det skal bli tillatt å sykle. Regjeringen har med Stortingsmeldingen om friluftsliv signalisert at de ønsker å endre forskriftene.

Og først når de endres til å tillate sykling, er det altså lov å sykle der.

 

Hvilke områder omfattes av Stortingsmeldingen?

Stortingsmeldingen nevner at det ikke lenger skal være sykkelforbud i nasjonalparker og landskapsverneområder. Regelen skal være tillatelse til sykling på eksisterende stier, veier og kjørespor. I dag oppfatter vi at det er unntaket. Det vil ifølge meldingen ikke være tillatt å sykle utenfor eksisterende siter, veier og kjørespor.

Meldingen sier også at sykling skal tillates i nye naturreservater. Den sier ikke noe om eksisterende naturreservater.

Det vil fremdeles bli sykkelforbud i de områdene der verneverdiene kan skades av sykling. Dette må dokumenteres.

 

Hvor lang tid tar prosessen?

Det vil ta tid før Regjeringens politikk blir praksis. I Norge er det 44 nasjonalparker (sju av dem på Svalbard) og 193 landskapsverneområder. Vi har ikke oversikt over antall med sykkelforbud. I tillegg er det fremdeles mange nye naturreservater som vil opprettes i årene som kommer for at Regjeringen skal nå målet om 10 prosent vernet skog.

For å gjøre endringer på forvaltningen av disse parkene og områdene, må forskriftene ut på høring. Det er en omfattende prosess, der alle aktører kan levere sine innspill. Basert på disse vil en ny forskrift sendes til klima- og miljødepartementet, som sender sin innstilling til godkjenning av Kongen i statsråd. Prosessen med en høringsrunde tar typisk flere måneder, og siden samles flere innstillinger til godkjenning i statsråd.

 

Hva vil NOTS gjøre videre?

 NOTS vil gjøre aktuelle høringer tilgjengelige her:

Vi har også opprettet maler som kan benyttes som utgangspunkt for et høringsinnspill.

På grunn av begrenset kapasitet, kommer ikke NOTS til å følge opp revisjonen av forskriftene med høringsinnspill. Vi bistår gjerne lokale miljøer eller enkeltpersoner som ønsker å levere høringsinnspill til aktuelle forskrifter. Ta kontakt med oss om du trenger hjelp.

Lurer du på når det blir revisjon av en spesifikk nasjonalparkforskrift, kan du kontakte nasjonalparkstyret. En oversikt over styrene ser du her.

Hvordan starte et NOTS lokallag

with Ingen kommentarer

Vil du starte et NOTS lokallag? Her får du vite hvordan du går fram, hva du trenger og hva som forventes.

Hvorfor starte lokallag

Lokale terrengsyklister kjenner lokale forhold og behov best. Det er derfor lokale terrengsyklister som kan ha størst gjennomkraft i lokale saker og sørge for at andre terrengsyklister får den informasjonen de trenger for å sykle på en ansvarlig måte. Mange steder er det uformelle nettverk som representerer terrengsykkelinteressene. Det fungerer gjerne bedre om man er formelt organisert og med en landsdekkende organisasjon i ryggen, ettersom man da har et stort kompetansenettverk som kan bistå og gi råd i krevende saker eller ved utvikling av medlemsaktiviteter.

Hvem kan starte lokallag?

Alle medlemmer av NOTS kan starte lokallag der det ikke eksisterer lokallag i dag.

Lokallagene bør favne om et demografisk og/eller geografisk område av en viss størrelse. Eksempler kan være en bykommune, region eller et fylke. Ta kontakt med NOTS i forberedelsesprosessen for å avklare lokallagets utstrekning.

Hva får man av NOTS som et lokallag?

  • NOTS tilbyr å reise til lokallaget for å diskutere oppstarten, enten i forbindelse med stiftelsesmøtet eller på et annet tidspunkt.
  • Som lokallag, kan man søke NOTS om drifts- og/eller prosjektstøtte.
  • Man får mulighet til å søke om offentlige midler ved å bruke NOTS sitt organisasjonsnummer.
  • Kontaktpersoner og styremedlemmer i lokallagene blir invitert på lokallagssamlinger, seminarer og kurs som arrangeres av NOTS.
  • Lokallaget får NOTS-rekvisita som kan brukes i forbindelse med medlemsaktiviteter og vervekampanjer.
  • Lokallagene får tilgang til et av de største kompetansenettverkene om terrengsykling i Norge.
  • Lokallagene får bistand i saker som gjelder ferdselsrettigheter.

Hva er prosessen for å starte et lokallag?

  1. Gjør deg kjent med statuttene til NOTS slik at du vet hva NOTS står for.
  2. Samle noen personer som kan utgjøre et styre eller kontaktpersoner for lokallaget. Alle involverte i lokallaget må være NOTS-medlemmer.
  3. Kontakt NOTS og forklar hensikten til lokallaget. Det bør også utvikles en enkel aktivitetsplan for lokallaget. NOTS vil godkjenne eller inngå dialog for å avklare hvordan lokallaget bør organiseres.
  4. Etter godkjenning fra NOTS i styrevedtak, avholdes stiftelsesmøte, der styret eller kontaktpersoner velges eller utnevnes og statutter vedtas. Statuttene baseres på NOTS sine statutter.Se her for eksempel på stiftelsesdokument (fra stiftelsen av NOTS Drammen).

Merk deg:

NOTS krever ikke at lokallagene har en komplett styrestruktur. Noen steder er det mer hensiktsmessig å strukturere seg på alternative måter, for eksempel ved å ha noen utvalgte kontaktpersoner.

NOTS kan bistå i utviklingen av statutter.

Etter å ha fungert en periode, kan lokallaget vurdere å skaffe eget organisasjonsnummer slik at man kan søke om prosjektmidler direkte fra offentlige eller private ordninger. Innledningsvis vil slike søknader bruke NOTS sentralt sitt organisasjonsnummer.

Hva forventes av et lokallag?

  • Et lokallag bør ha en aktivitetsplan. En plan er et krav for å kunne søke om driftsmidler fra NOTS. Planen trenger ikke å være omfattende eller detaljert, men skal gi et sammendrag over hovedaktivitetene i løpet av året.
  • Lokallaget bør gjennomføre aktiviteter knyttet til ferdselrettigheter og kompetanse (eksempler: kurs i stivedlikehold, tilrettelegging av stier, fremming av stivettreglene) og/eller medlemsfordeler (eksempler: guidete turer, teknikkurs).
  • NOTS setter ingen krav til antall aktiviteter. Det kommer an på ressursene til lokallaget. Lokallaget kan også velge type aktiviteter utfra behov og interesser.
  • NOTS kan være behjelpelig med å utvikle forslag til aktiviteter om nødvendig

Videre utvikling av lokallaget: Eget organisasjonsnumer

Etter å ha fungert en periode som lokallag, kan lokallaget, etter konsultasjon med NOTS’ sentralstyre, registrere seg med eget organisasjonsnummer. Da kan lokallaget søke direkte om prosjekter og stå oppført som mottaker av grasrotandelen til Norsk Tipping.

Se her for registrering for organisasjonsnummer.

Se her for opprettelse av konto i DNB (DNB inkluderer Vipps, som er kjekt å ha for aktiviteter som krever innbetaling til lokallaget).

Se her for registrering for grasrotandelen.

Lokallaget kan søke om prosjektmidler også uten eget organisasjonsnummer. Det gjøres i konsultasjon med sentralstyret og ved bruk av NOTS sentralt sitt organisasjonsnummer.

NB! Lokallaget skal ha sentralstyrets samtykke før man registrerer seg med eget organisasjonsnummer.

Har du flere spørsmål? Skriv til oss på kontakt@nots.no.

1 2 3 4 6