Endelig var dagen kommet: I går vedtok Stortinget den nye Friluftsmeldingen (Stortingsmelding 18). NOTS omtalte saken da forslaget ble lagt frem (NOTS blogger: Terrengsykkelferie i Rondane? Plutselig er det en mulighet), og nå altså saken ferdigbehandlet i Stortinget.
Hovedbudskapet i den nye stortingsmeldingen er at man ønsker at flere skal drive med friluftsliv, og at man for å oppnå dette, vil åpne for flere aktiviteter. Friluftsmeldingen slår fast at det skal bli tillatt å sykle på eksisterende veier og stier i nasjonalparkene, og i landskapsvernområdene. Unntak fra regelen kan forekomme, men må da begrunnes i hvert enkelt tilfelle. Komiteen forutsetter at sykling vil bli likebehandlet med andre aktiviteter, slik at det avgjørende når man vurderer ferdselsrestriksjoner, er om aktiviteten kan skade verneverdiene eller ikke. En slik likestilling av brukergrupper vil etter NOTS sin mening styrke allemannsretten, ved å signalisere at alle er like velkomne ute i naturen, uavhengig av aktivitetsform (forutsatt at dette gjelder ikke-motorisert ferdsel).
Vi er glad for at det nå slås fast at syklister skal behandles likt som fotgjengere og andre brukergrupper ute i naturen.
I saksbehandlingen i Stortinget i går har vi merket oss følgende: Mange av (opposisjons)partiene bemerket at friluftsmeldingen nå må følges opp med konkret handling og bevilgninger over statsbudsjettet, SV påpekte at det er «umulig å se i budsjettet som nå er lagt frem». Senterpartiet fremsto som de mest «sykkelkritiske», og uttalte at «..SP mener bl.a. at riding og sykling som hovedregel skal foregå på etablerte stier og traséer. Ridesentre, sykkelklubber og andre skal måtte avtale med grunneier om nye løyper skal komme. Plantefelt blir dessuten definert som utmark, og det er helt feil å åpne for fri ferdsel for syklende eller ridende der.» Vi kan bemerke at dette er en grunnløs bekymring fordi slik ferdsel er forbudt utenfor eksisterende stier iht. friluftsloven § 2.
Venstre påpekte at når man nå tillater sykling i verneområder, legger det et ekstra ansvar på syklistene, og på forvaltningen som skal følge opp at områdene ivaretas.
Miljøpartiet de grønne (MDG) minnet om at selv om friluftsmeldingen inneholder mange «fine ord», så er friluftsliv og naturvern uløselig knyttet sammen, og man kan ikke «betrakte den naturen vi driver friluftsliv i, som en attføringsmaskin, et sted hvor vi drar for å samle krefter til å dra tilbake på jobben for å ødelegge mer natur». Et lite stikk regjeringens «miljøpolitikk der altså.
Flere av partiene fremhevet viktigheten av frivillighet og lokale organisasjoner. Blant annet uttalte Arbeiderpartiet at «Frivillighet koster også noen penger, men det er de aller billigste investeringene – få kroner, som gir mange resultater. Derfor må vi forsterke innsatsen i frivillig sektor». Til slutt er det viktig å få med seg at Vidar Helgesen fra Høyre berømmet den innsatsen som er gjort i Oslomarka, der «Det er laget egne sykkelvettregler, og der samarbeider de ulike friluftslivs- og naturvernorganisasjonene, sykkelforeninger og kommunen for å lage regler som skal gjøre at de ulike aktørene ikke skal komme i konflikt med hverandre.» Helgesen gjentok også to ganger at forskning tyder på at sykling ikke uten videre gir mer slitasje enn fotturister, og at det er planlagt feltstudier for å supplere dette faggrunnlaget. Han påpekte at disse resultatene vil være viktig når nærmere reglement skal utformes.
Vi i NOTS ser dette som en seier i det arbeidet vi gjennom mange år har gjort med å hindre ferdselsrestriksjoner for syklister. Vi er glad for at det nå slås fast at syklister skal behandles likt som fotgjengere og andre brukergrupper ute i naturen. Vi forventer at tidligere ikke-faktabaserte restriksjoner på sykling i verneområder nå er en saga blott, og at forvaltningen endrer sin praksis i tråd med den nye friluftsmeldingen.
Videre vil vi oppfordre alle syklister til å fortsette å ferdes med respekt for naturen; følg stivettreglene våre, og opptre på en måte som gir minst mulig slitasje og konflikt. Vi håper også regelendringene kan bidra til at man lettere kan opprettholde gamle tråkk og seterveier som er i ferd med å gro igjen.
Et aktivt friluftsliv er en viktig investering i livskvalitet og helse for befolkningen, og vi i NOTS slutter oss til kravet om at de gode intensjonene i friluftsmeldingen følges opp med konkrete tiltak og ressurser.