Hvordan ser din favorittsti ut etter vinteren? Er den utsatt for vindfall? Greiner som henger i veien, steinras og områder som helt eller delvis står under vann? Skal du gjøre en innsats den våren for å hindre at stien din gror igjen, må du passe på å ha grunneiers tillatelse. La oss her forutsette at denne er på plass. Hvordan kan du da gå frem for å gjenopprette flytstien din med forholdsvis enkle grep?
Vi tenker her på mindre tiltak utført av deg alene i løpet av en vanlig tur i skogen, kanskje med grensaks i sekken. Tiltak som ikke gir vesentlige virkninger på naturen eller andre interesser og som ikke fører til at traséen fremstår som noe veldig annet enn tidligere, for å uttrykke oss i verne-juridiske termer.
Greiner som henger i veien
Å øke sikt og fremkommelighet ved å rydde busker og grener er en god måte er å gjøre stien mer syklebar og morsom.
Ved kvisting er det en grei tommelfingerregel å kviste helt inntil stammen litt innpå avbuingen til greina. Kapper du greinene for langt ut fra stammen vil det stå igjen «pigger» som kan være farlige for oss syklister. La i så fall tynne/myke greiner være, slik at de visuelt leder de syklende lenger vekk fra utstikkende kvister.
Kvist slik at siktlinjer åpnes. Det kan være lurt å klippe greiner på siden som vender vekk fra stien på store trær som står i en innersving, slik at gående og syklende kan se hverandre i god tid.
Kvisting kan for eksempel gjøres med en sammenleggbar grensaks som fint får plass i sekken og som ikke veier mye.
Mange setter pris på opplevelsen av urørt natur, så etterlate så få spor som mulig. Trekk granbar og småbusker som er klippet/saget ved rota godt ut av syne fra stien. Sårflater kan gnis inn med jord, slik at det trehvite kuttet ikke lyser mot forbipasserende. Småtrær som kappes, kappes under moselag og dekkes over av mose og løv.
Dra også opp smågran som vokser inntil stien når de er bittesmå. Det er en skånsom og tidseffektiv måte å rydde sti på.
Vindfall
Har et tre blåst eller veltet over stien, vil de fleste sette pris på om du fjerner det. Da unngår man også at ferdselen sprer seg på utsiden og gir økt slitasje. Flytt stamme og grener ut på siden eller inn i skogen og etterlat åstedet på en så ryddig måte som mulig. OBS: Fjerning av vindfall og kapping av trær er forbundet med risiko. Et vindfall kan utgjøre en kraftig oppspent “katapult”, og kreftene utløses når treet kappes og rota plutselig har mindre motvekt. Er man uforsiktig ved kapping av slike trær, kan man pådra seg skade.
Under vann
Her bør du begrense deg til små og enkle tiltak for å bedre dreneringen for på denne måten å forebygge nye skader på stier eller løyper. Dette gjøres ved å legge klopper, kavle, fjerne enkelte røtter, stubber, steiner og trær. Korte våt-områder kan også i noen tilfeller steinsettes. Ofte kan en myr ha blitt «plugget» slik at den ikke lenger drenerer naturlig. Se derfor etter årsaken til at stier inntil eller over våtmark har blitt våtere og gjør noe med denne.
Hogst
Er stier skadet etter skogsdrift? Skogbruksloven fastslår at det skal tas hensyn til stier ved hogst, og at de skal settes i stand etterpå. En utfordring er at stier i varierende grad er registrert i nødvendige kartkilder og derfor overses når hogst utføres på frossen snødekt mark. Det er derfor viktig å ha tett dialog med landbrukskontoret i kommunen og følge med på hogstmeldinger, slik at du får gjort kommunen oppmerksom på stier som finnes der de skal avvirke skog. Det er også et godt preventivt tiltak å bidra til å registrere stier via rettikartet.no og i dugnadskartdatabasen OpenStreetMap.
Lære mer?
Vil du ta stirydding et skritt videre? Bli med på NOTS sine stibyggerkurs 27-28. april. Der vil du lære mer om alt fra planlegging og linjevalg for et stiprosjekt til gjennomføring av tilretteleggingstiltak som klopping, steinsetting, drenering osv.
Aktuelle kilder og ressurser: ·
Friluftsloven: https://lovdata.no/lov/1957-06-28-16
Markaloven: https://lovdata.no/lov/2009-06-05-35
NOTS.NO inkl Stibyggerhåndboka
https://seeiendom.kartverket.no/ (gir oversikt over eier av området)
DNT Merkehåndboka
Håndbok om Markaloven, Oslo og Omland Friluftsråd
