NOTS anbefaler at man bruker festemidler som passer til bruksområdet og levetiden på byggematerialene.
Dersom skrues benyttes, bør man velge syrefaste skruer med torxhoder, minst 6 mm i diameter og litt kortere enn total tykkelse på materialene (eksempelvis 140 mm ved sammenføyning av 2 x 75 mm planker). Selvborrende skruer er å foretrekke, for det sparer den ekstra operasjonen forborring medfører (kreves imidlertid over 6 mm). Som oftest er halvgjenget det beste alternativet for å få dratt materialene godt sammen. Husk god avstand til alle kanter av materialene, minst 6x diameter på skruen du bruker.
Rustfrie/syrefaste skruer holde lenge, men selv disse må skiftes ut med jevne mellomrom. Velg god kvalitet på skruene. Spesielt der trevirket er tørt, kan friksjonen mellom skruekroppen og treverket føre til at de ikke klarer å dra seg langt nok inn, og blir håpløse å få ut igjen. Store bevegelser setter større krav til skruer og potensielt utskifting av disse. Jo tyngre belastning eller bruk, jo raskere brytes festeforbindelsene ned gjennom materialtrøtthet og brudd i trevirket. Sørg for å fjerne skruer som ikke lenger sitter i materialene, av hensyn til dyreliv og mennesker.
Tips! For å unngå at vann samles i skruehullene og fremskynder råte, vær nøye med at skruehodet ligger i flukt med toppen av bordgangen eller rett under overflaten. Det kan også være aktuelt å skru skrått inn fra siden for mer bevegelser i kloppen, gjerne ved lengre spenn eller mindre stive materialer.
Treplugger har den fordelen at de forsvinner raskt. Med riktig dimensjonering vil festemidlene forsvinne samtidig som gangbanen/kloppen; det er i hvert fall ideal-tilfellet. I praksis er bruken av treplugger som festemidler til gangbane/klopp fremdeles på teststadiet, og har blant annet blitt brukt på noen konstruksjoner i Pionéren i Østmarka i Oslo. Alt fra “kosteskaftbru” (KSB) eller “kosteskaftklopp» (KSK), der navnet kommer av at kosteskaft er brukt som treplugger, med 24mm kosteskaft (billigst per meter) til 30-40 mm rundstokk av furu, eik eller andre materialer er prøvd.
Are lager kosteskaftbru i Pioneren (foto: Bjørn A. Enoksen).
Materialene som brukes for trepluggene, må være mest mulig ferdig tilpasset for å redusere kraftig mekanisk påkjenning etter montering. Av samme grunn bør man ikke montere deler av en klopp for så å flytte den. Metoden er nok også ganske sårbar i områder der det ferdes tyngre utstyr som løypemaskiner vinterstid.
Ved sammenføyning borres hull gjennom materialene, helst i samme dimensjon som pluggen. Man kan også eksperimentere med å krympe ned materialene først i stekeovn, måle oppnådd tverrsnitt, pakke de i zip-lockposer og montere de raskest mulig i terrenget. Fuktnivået utendørs vil sørge for at de sveller og man får en bedre forbindelse.
Ved sammenføyning bør man huske at materialtykkelsen her bør være minst 50 mm på begge sider, altså en plugg som blir omtrent 100 mm totalt, avhengig av om man borrer helt gjennom underlaget eller ei. Når pluggen er satt inn, kappes den jevnt med materialene med sag, men man kan jukse og “kakke av” med en hammer og kniv/stemjern på dimensjoner som 12 mm rundstokk og lavere.
Tips! Impregnering av toppen av pluggene med linolje vil øke levetiden på pluggene, men hvor lenge er foreløpig uklart. Med en plastboks med skrulokk og en fuktet svamp med linolje, matolje eller annen treolje kan man påføre impregnering uten for mye søl. (NB! Det er en risiko for selvantenning av kluter ved bruk av linolje. Legg derfor kluter i lufttett pose!)