Her er det mange designfilosofier – fra de enkleste med to-tre langsgående planker i bredden, til de mer omfattende med store stokker som bærende fundament og mindre planker som tverrgående kjøreflate.
I NOTS-sammenheng har to-tre planker liggende i kjøreretning vært foretrukket, fordi dette er en rask måte å tilrettelegge på og er i tråd med tradisjoner i Oslomarka. Det er også en rasjonell måte å bygge på, fordi man kan legge ut flere lengder etterhvert som man går over et mykt område, og man trenger en mindre dugnadsgjeng. Utfordringen er primært transport av materialer, så en allianse med kommune, skiforening eller andre er å anbefale. Transport med snøscooter mens marka er dekket av snø er mest praktisk og skånsomt mot underlaget. De mer omfattende løsningene kan være mer holdbare, men også langt mer arbeidskrevende. De blir også mer dominerende i terrenget.
Prinsipielle og estetiske grunner kan brukes som argument for å velge de mindre dominerende løsningene. Man kan si at det blir penere om en klopp får lov til å «gå i ett» med gress og trær rundt. Av samme årsak legger man helst ikke en rett linje på noe mer enn 10-15m, da dette fort blir seende dominerende ut. Opplevelsesverdien til en klopp for andre brukere bør også telle inn i planleggingen, derfor bør man tilstrebe å bygge med samme stil gjennom hele området.
Levetiden på en klopp er avhengig av lokale forhold, spesielt hvor vått det er på stedet gjennom året. Fundamenter, materialer og konstruksjon vil også påvirke levetiden. I våt myr med stedegent tre er forventet levetid på en klopp mellom 5 og 10 år. Dersom impregnerte materialer benyttes, kan man forvente at kloppen vil ha en levetid på 10 til 20 år, mens levetiden øker til opptil 40 år om det er snakk om en brukonstruksjon på steinfundamenter.
Klopper med langsgående toppbord
Enkel klopp med god bæreevne som er rask å legge. To til tre parallelle og langsgående toppbord på 2-3 m med 2 cm mellomrom som festes i tversovere. Dette gir en bredde på 42 – 64 cm. Utstikket på tversoverne bør begrenses til maks en halv meter på hver side, tilpasset etter grunnforholdene/bæringsbehov.
Klopper med langsgående toppbord.
Egenskaper
- Kloppene er enkle og raske å bygge med lite kapping, og bygger relativt lavt (15 cm minus innsynking).
- Gode bæregenskaper på grunn av store underliggere.
- Dreneringen er god siden dekket ligger nesten 10 cm over myra.
- Kan enkelt bygges ut i bredden ved behov.
- Kan lages på forhånd som moduler på 2-3 m og fraktes ut.
Grov dimensjonering (48/75 x 198 mm impregnert) vil være nøkkelen til å oppnå en akseptabel løsning med god bæreevne og lang holdbarhet. Topplaget løftes på denne måten og ligger godt opp over tverrliggerne, noe som gir god drenering og lang holdbarhet.
Alex Gundersen sykler på parallelle klopper i Drammenmarka (foto: Tom
Helgesen).
Klopper med tverrgående toppbord
Klopp med tverrliggende bord på langsgående stokker. Bredden kan tilpasses, gitt at bordene på tvers blir stive nok/ikke for lange. Med dette designet får man stabile og brede klopper, men man øker høyden over terrenget en del i forhold til langsgående klopper. Kloppen gir en høyde på rundt 25 cm minus innsynking. Normalt brukes 48/75 x 198 mm impregnert til langsgående/vanger (tåler spenn opp mot 5 meter) og 28 mm impregnerte terrassebord til topplag.
Egenskaper
- God høyde over underlag gir god drenering av topplaget.
- Kan gi mindre utstikk av materialer på sidene.
- Mer tidkrevende å bygge enn langsgående.
- Krever materialer i flere dimensjoner (logistikk).
- Krever mer kapping av topp-planker (evt på forhånd), merarbeid og flere skruer.
- Kan benytte stedegne trestokker som grove langsgående underliggere (kan være vanskelige å håndtere).
Skisse for klopper med tverrgående toppbord.
Kubbinger/terrassebord kan kappes ferdig på forhånd og tas med ut i felt direkte. Alternativt å legge stokker med forsterkninger mellom vil kreve tilgjengelighet og felling av relativt mange trær.
NB! Ved bruk av lokale trær bør det brukes furu, da oljen i treet sørger for mye lenger holdbarhet enn andre tresorter, selv om det ikke har gått tyri i dem. Her kreves det mye etterstramming av skruer i etterkant på grunn av at treverket kryper etter som det tørker og barken råtner. Barken kan med fordel flekkes av med øks/barkespade før toppbord monteres.
Klopper med tverrgående toppbord i Pioneren (Foto: Christian Løverås).
Kavling
Kavlinger er en teknikk for sykkeltilrettelegging, basert på at stokkene ligger løst i terrenget. Kavling kan fungere som en løsning der man ikke finner tid å lage en skikkelig klopp eller for stier der løypemaskiner kjører over. Kavlinger består gjerne av stokker og greiner mindre enn 10-12cm i diameter på tvers kjøreretning. Man bør sage spor i stokkene for å bedre grepet etterhvert som barken går og de oppløses. Samtidig graver man ut en ramme under torva som holder stokkene på plass. Stokkene er kuttet på to sider for kjøreflate og for at stokkene skal ligge plant mot de langsgående stokkene under.
Kavling over myr.
Kavling i Pioneren (foto: Bjørn A. Enoksen).
