Mye stod på spill for terrengsyklistene da regjeringen bestemte seg for å utrede en nasjonalpark i Østmarka.
«Skal vi ikke lenger få sykle i her?» «Skal de ta fra meg stien min?» «Hvordan kan vi stoppe dette?»
Muligheten for en nasjonalpark i Oslos terrengsykkel-indrefilet skapte mildt sagt uro da regjeringen i 2019 ga miljødirektoratet i oppdrag å utrede et slikt vern.
Frykten var ikke ubegrunnet. Oppstartmeldingen til Statsforvalteren la opp til strenge restriksjoner, og i høringsrunden etterpå argumenterte flere aktører for at syklistene ikke hadde noe å gjøre i visse deler av marka.
Hvilken strategi skulle NOTS, som interesseorganisasjon for terrengsyklistene, velge i denne saken? Bak seg hadde de en medlemsmasse med til dels ulikt syn på tilnærmingsmåte: Målet var det samme, men mens noen mente slaget burde dreie seg om å hindre etableringen av en nasjonalpark, ville andre heller påvirke innholdet vedtaket vi antok ville komme uansett.
– Vi landet på det siste, sier Kjell Ivar Moland, leder i NOTS. – Å fokusere på ferdselsreglene ville etter vår oppfatning gi størst sjanse til å få gjennomslag for våre interesser. En beinhard linje mot nasjonalpark som sådan kunne virke distraherende både internt og eksternt. Vi hadde heller ikke grunnlag verken i medlemsmassen vår eller i vedtektene til å innta et standpunkt den ene eller andre veien.
En arbeidsgruppe bestående av Kjell Ivar Moland, Berit Benjaminsen og Simen Filseth ble etablert for å ta tak i saken. Denne skulle jobbe i dialog med de berørte NOTS-lokallagene (Oslo, Romerike og Follo) og med støtte fra intern ekspertise innenfor blant annet jussen og politiske og byråkratiske prosesser.
– Vi ble enige om at vi måtte legge følelsene til side, og lene oss på kunnskap og fakta, sier Simen Filseth i vernegruppa til NOTS. – Såpass visste vi, at dette var det Statsforvalteren og direktoratet til syvende og sist ville basere sin innstilling på – ikke synsing og antakelser. I tillegg ønsket vi å være proaktive, både overfor byråkratiet og andre organisasjoner.
Med dette som bakteppe ble høringsinnspillet fra NOTS levert 15. januar 2023. Det handlet mye om forslagene om restriksjonene på elsykling som lå i høringsforslaget, og som NOTS mente var dårlig forankret i fakta.
I forkant av høringen hadde arbeidsgruppa hatt sitt første møte Statsforvalteren.
– Der traff vi seriøse fagfolk som viste en genuin interesse for å gjøre et godt stykke arbeid og komme frem til en fornuftig løsning for vern i Østmarka, sier Moland. – Det inntrykket har også preget senere diskusjoner med Statsforvalteren og etter hvert med Miljødirektoratet. Frykten for å møte et firkantet byråkrati som visste best selv, viste seg å være ubegrunnet.
Moland understreker at NOTS på ingen måte har stått alene i nasjonalparksaken. Både IF Frøy, Skiforeningen og andre aktører har jobbet for terrengsyklistenes sak, og det har vært jevning kontakt disse imellom.
– Samarbeid med andre organisasjoner handler både om å møte våre meningsmotstandere og å stille oss sammen med de som står for det samme som oss. Vi må ha respekt for at noen har et annet syn på friluftsliv enn vi har. Men til syvende og sist viser det seg ofte at felles-interessene er større enn uenighetene.
Selv om det var knyttet spenning til det endelige vedtaket om vern i Østmarka som kom 10. november, var man rimelige sikre på at det endelige verneforslaget ville være stisykkelvennlig.
– Vi må kunne si at «vår side» vant, sier NOTS-sjefen. – Det skal vi være glade for. Samtidig må vi være forsiktige med å bli for breiale. Det sitter jo nå igjen en del aktører som er skuffet over utfallet, og som nok vil følge ekstra nøye med på hvordan vi syklister oppfører oss på stiene i den nye nasjonalparken. Vi har alt å tjene på at disse får et bedre inntrykk av oss enn de kanskje hadde fra før.
Simen Filseth minner også om at det til enhver tid pågår vernesaker rundt omkring i landet som ikke får den samme oppmerksomheten som nasjonalparksaken i Østmarka har fått.
– Vi i NOTS ønsker å engasjere oss også i disse casene. Men da må vi i Vernegruppa få vite at de pågår. Det krever at lokale krefter er på saken, så kan vi sammen finne en vei videre og sørge for at stisyklistene interesser blir ivaretatt. Her vil erfaringene fra Østmarka-saken kunne ha en stor overføringsverdi. Men som sagt; forutsetningen er at lokale ressurser kommer på banen og engasjerer seg, sier Filseth.