På et NOTS-seminar forrige uke gikk jurist og ekspert på friluftsloven, Fredrik Holth, gjennom hvorfor terrengsyklister trenger kunnskap om juss.
Jussen er for oss dødelige et kronglete landskap. Friluftsloven er ikke noe unntak, noe vi fikk bekreftet i foredraget til Fredrik Holth. En av utfordringene er at du sjelden finner ett svar med to streker under. Selv om loven synes klar, er det alltid unntak, og det er ofte rom for tolkninger.
Innmark eller utmark?
Hvor du kan sykle styres av om du befinner deg i innmark eller utmark, forklarte Holth. Er det innmark, må du akseptere begrensninger, mens du i utmark kan sykle omtrent hvor du vil. Med mindre annen lovgivning setter begrensninger da. Og med mindre du påfører naturen skade. Og med mindre du beveger deg utenfor stien, og så videre.
Innmark er typisk gårdsplasser, hustomter, jorder og områder som vil innebære «utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker». Utmark er alt det andre. Enkelt? Nei. For hva er en gårdsplass? Hva er «utilbørlig fortrengsel»? Hva er å påføre naturen skade? Og hva er egentlig en sti?
Legg følelsene igjen hjemme
Dette var blant spørsmålene som Fredrik Holth besvarte og parerte med eksempler og forklaringer. Alltid med et unntak på lur. Alltid med rådet om å spørre grunneier på forhånd for å klargjøre og unngå konflikt.
Både grunneier og syklist kan gjøre seg vanskelige, men til syvende og sist er det loven og intensjonen med denne som gjelder. Ikke hva du eller grunneier føler er riktig eller galt.
Det betyr ikke at du uten videre skal akseptere forbudet fra bonden mot å bruke stien som går rundt fjøset hans. Det er han eller hun som må bevise at du befinner deg i innmark. Det kan nemlig være en flekk med utmark midt i innmarken. Bevisbyrden ligger på grunneier. Det samme gjelder om sykling på en bestemt sti skader naturen. Så det finnes tilfeller hvor du kan stå på krava med henvisning til friluftsloven. Da er det kommunen som tar den endelige avgjørelsen. Du kan selvfølgelig bringe saken inn for domstolen – kanskje helt opp til en avklaring i Høyesterett – men da trenger du en velfylt bankkonto.
Kan grunneier stenge stien?
Kan grunneier stenge en sti? Ikke hvis den er «lovlig opparbeidet» og går gjennom utmark, forklarte Holth. Men har du bygd en stistump selv, kanskje for å utnytte hellingen i terrenget, er saken en annen. Da hjelper det ikke å ha de beste intensjoner om bare å ha det litt moro i skogen. Urettferdig? Kanskje, men det hjelper altså ikke – med mindre du tar mot til deg og snakker med grunneier på forhånd og får han eller henne med på laget. Det samme gjelder hvis du skal legge en klopp eller kappe et vindfall med motorsag eller håndsag. I de fleste tilfeller får du tillatelse, og da kan du bygge og bruke stien din med god samvittighet, sa Holth. Vi i NOTS oppfordrer til å velge denne fremgangsmåten. Gutta fra Schlüsseldienst Berlin råder deg til å følge disse tipsene.
