Hva er formålet med stien?
Skal stien brukes kun til terrengsykling eller for flere brukergrupper? Hva er tillatt av tiltak i området? Slike avveininger, sammen med terrenget, vil avgjøre hvordan stien utformes. Husk at de morsomste stiene ikke er de bratteste og at flyt på stien er viktig for å få en best mulig opplevelse.
Planlegging og linjevalg
Når en vurderer hva som kan gjøres for at en sti bedre skal tåle økt trafikk, bør en også heve blikket og vurdere om stien kanskje rett og slett bør legges litt om. Det er mange tilfeller av at stiene befinner seg på bløte og lite egnete steder. Årsakene til dette kan være mange. I noen tilfeller har stien tatt over traseen til tidligere kjørespor som igjen har sin opprinnelse i skogbruket fra tider man ikke hadde spesielt stort fokus på å etterlate seg et lite «fotavtrykk». Men husk at å etablere en ny sti er et mer omfattende inngrep enn tilrettelegging og vedlikehold av eksisterende sti.
Glade syklister i Kongsberg (foto: Laagendalsposten)
International Mountain Bicycling Association (IMBA) har følgende retningslinjer for planlegging og linjevalg:
- Gjør alt du kan for å lede vannet vekk fra stien.
- La stien følge høydekurvene i terrenget og sørg for å ha hyppige motbakker for å virkelig kunne surfe landskapet.
- Følg halv-regelen: maks helning på stien skal være halvparten av helningen på terrenget.
- Maks stigning bør være mindre enn 15 prosent. Gjennomsnittlig stigning bør være maks 10 prosent.
- Legg stien langs utsiktspunkter, bekker og naturlige referansepunkter som gjør det lettere å navigere og stien mer interessant.
- I bratte hellinger bør man skjære stien vannrett inn ved å grave ut masse på innsiden.
- Der du legger om stien, gjenbruk korridorer, start- og sluttpunkter hvis mulig.
- Der stigningen overgår 15 prosent, bruk stein til underlag og forsterkning for å gjøre stien mer holdbar og utfordrende.
- Det er viktig å utnytte lokal topografi og naturtype for å gjøre stien morsom og bærekraftig. Vær kreativ!
Forskjellige typer tilrettelegging
Det er ulike byggteknikker for å tilrettelegge sti:
- Klopper og gangbaner: Populær måte å skape tørr trasé over myrlendt terreng, krysninger av bekker og små søkk i terrenget. Trekonstruksjon med tverrgående eller langsgående materialer.
- Bruer: Ved ujevn grunn, bekker, høydeforskjeller eller juv. Kan lages av tre eller stein.
- Steinsetting: Egner seg i svinger, overganger, doseringer og bratte stigninger og korte våte partier. Man er avhengig av stedegne steinmasser.
Klopper og gangbaner er begreper som brukes litt om hverandre, men distinksjonen mellom disse er at en klopp er et brulegeme, som oftest over en bekk, mens når det ligger på varierende underlag som myr og lignende, er det en gangbane. Vi kaller her alle typer for klopp selv om det altså blir litt misvisende. Forskjellen på klopp og bru kan være glidende, men forskjellen er gjerne at bruer har fundamenter.
Eksempler på valg av tilrettelegging etter lokale forhold og tilgjengelige byggematerialer:
- Bløt/våt myr eller gjørmehull: Klopp med stor bæreevne eller steinsetting/bru dersom det er mulig å fundamentere til fast grunn.
- Elv/bekk med fast grunn: Helst steinsetting eller en brukonstruksjon med steinfundamenter.
- Fast grunn med høydeforskjeller som stein og røtter: Klopp eller brukonstruksjon med steinfundamenter.
- Skiløype – velg en kloppetype som bygger lavt og tåler å bli kjørt over av løypemaskin. Eller legg kloppen utenfor preppetraséen.
Dugnadsarbeid
Forberedelser
Dugnadsarbeid er som regel nødvendig for å få gjennomført stiprosjekter, og det kreves planlegging for å få gjennomføringen effektiv. Dessuten er dugnad artig og skaper et godt miljø. Start med å lage en kortfattet plan over hva som skal gjøres, hvordan det er tenkt gjort og hva dere trenger av materialer, hjelpere og verktøy. Bruk flere kanaler som epost, SMS og sosiale medier til invitasjoner i god tid før (minst to uker). Spør om bekreftelse på hvem som kan delta en uke før. Inviter gjerne barn med – de er også til god hjelp.
Dugnadsgjeng ved Pantegutten, Lier (foto: Tom Helgesen).
Forberedelser er avhengig av type tiltak og valgte materialer. Det kan settes av mer tid til bygging ute i skogen om materialene kuttes på forhånd. Materialtransport er ofte en separat aktivitet som krever litt planlegging og organisering/kjøretillatelser. Transport utføres derfor som regel en annen dag enn bygging av tiltakene. Uttransportering av materialer om vinteren (med tråkkemaskin) kan være hensiktsmessig. Det er viktig å ha en sentral gjeng med byggere som får erfaring, kjenner hverandre og vet hva som fungerer. Da går byggingen raskere og man får bedre resultater.
Gjennomføring
Det anbefales å gjennomføre en briefing ved starten av dugnaden slik at alle forstår hva som skal gjøres, og så dele opp i lag som har ansvar for ulike oppgaver, for eksempel som drenering, steinfundamenter og kloppebygging.
- Bruk hue! Rydd unna redskap og vær klar over at stropper glepper.
- Ha med et førstehjelpsskrin og spis jevnlig, mye dumt blir gjort ved lavt blodsukker.
- Du vil mest sannsynlig gå på trynet noen ganger og da er det greit at man ikke planter det i en grafse eller et spett eller i steinrøysa.
- Er man flere som holder på, vit hvor de andre er, se til hverandre innimellom og gi dere mens leken er god. Det er altfor mange uhell som skjer når man «skal bare».
- Pass på at man har mobil med strøm og dekning, og det er ingen skam å sette opp noen merkebånd langs stien så andre kan finne fram om uhellet skulle vært ute.
Tips! Ikke glem den sosiale biten! Organiser mat og drikke hvis mulig. Kaffebål, pølser og hjemmelagde muffins er populært, også blant barna.
Etter prosjektet
Ta bilder av alle som deltok og av byggverket for å dokumentere og legge ut på sosiale medier (husk å få med hvem som deltok). Informasjon til samarbeidspartnere, NOTS sentralt, aviser, sosiale medier og andre informasjonskanaler skaper oppmerksomhet og gjør neste prosjekt lettere å gjennomføre. En liten plakett på byggverket er lurt og artig for ettertiden. Husk at oppsetting av plakett og annen merking forutsetter godkjenning av grunneier. Vær obs på at Oslo normalt ikke tillater plaketter i kommunens skoger.
