«Jeg var på vei oppover en kjerrevei. På toppen møtte jeg et gjerde på begge sider og en port med skiltet «privat», låst med hengelås. Hva skulle jeg gjøre nå? Snu og trille ned igjen – eller klatre over?«
Spørsmålet er ett av mange i samme kategori som diskuteres blant annet på sykkel.org. Reglene for ferdsel i innmark og utmark kan virke uoversiktlige, men friluftsloven gir ganske klare svar på hva som er lov og ikke.
I utmark
Utmark er det meste av skog, fjell, myr, strand og vann – altså alt som ikke er innmark. (Friluftsloven § 2)
- Du kan sykle på veier og stier i lavlandet.
- Du kan sykle fritt i høyfjellet.
- Veien, stien eller terrenget må tåle bruk – sjekk gjerne sykkelkart for tilrettelagte ruter.
- Du kan stoppe og raste i utmark, men ikke legg rasten inntil hus eller hytter der folk bor.
Elsykler kan brukes i utmark på samme måte som manuelle sykler, hvis ikke grunneier eller kommunen har forbudt det i enkelte områder.
I innmark
Innmark er gårdsplasser, hustomter, dyrket mark, engslått og kulturbeite, samt små utmarksarealer som er omsluttet av innmark. Også områder avsatt til vern av drikkevann, viltoppdrett, annen næringsvirksomhet eller militær aktivitet regnes som innmark.
- Du kan sykle på veier og stier som fører til utmark.
- Ferdselen må skje uten å passere gjennom gårdstun eller tett på hus og hytter – men: Å sette opp bom eller et skilt med «privat» er i seg selv ikke nok til å hindre ferdsel på vei over innmark til utmark.
- Organisert ferdsel, som sykkelløp eller rideklubbaktivitet, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Ferdsel på privat vei over innmark
- Å sette opp bom eller et skilt med «privat» er i seg selv ikke nok til å hindre ferdsel på vei over innmark til utmark.
- Unntak gjelder dersom ferdselen fører til nevneverdig skade eller går rett gjennom gårdstun/hustomt. Det er opp til grunneier å dokumentere at ferdselen gir slik skade.
- Kommunale veiledere presiserer at «nevneverdig» er mer enn bagatell: små, kortvarige spor kvalifiserer normalt ikke. Det må være risiko for faktisk skade på vei, underlag eller avling, eller for sikkerhetsproblemer.
- Midlertidige forbud kan være greit ved f.eks. jakt (sikkerhet) eller vårløsning (fare for varig skade).
- Erosjon, utvasking eller utvidelse av stien inn i jordekant eller sårbare naturtyper kan være grunnlag for forbud.
- Det er bare kommunen som kan gi forskrift om å forby ferdsel til fots eller med sykkel på vei/sti over innmark til utmark.
- Ferdsel med elsykkel kan eier av privat vei forby – men dette må da skiltes.
Praktisk sjekkliste for «nevneverdig skade»
- Leder veien/stien faktisk til utmark, og unngår den gårdsplass/hustomt? Hvis nei: § 3 a gir ikke ferdselsrett. Hvis ja: gå videre.
- Finnes det dokumentert risiko for mer enn bagatellmessig skade (på veidekke, grøfter, avling) eller særskilt trafikkfare? Hvis ikke: forbud står svakt.
- Kan mindre inngripende tiltak håndtere risikoen? Skilt med varsomhetsregler, sesongvis omlegging, enkel utbedring eller lokal omdirigering bør prøves før totalforbud.
- Er bruken organisert? Da er den uansett ikke tillatt etter § 3 a bokstav b.
Tips om konkrete saker i ditt område hvor det er tvil om tolkningen av allemannsretten? Vi deler dem gjerne på nots.no.
NOTS har jurister i sine rekker og tar gjerne imot konkrete saker for kommentarer. Send i så fall en epost til kontakt@nots.no
Kilde: Miljødirektoratet m.fl.
