Ofte gir enkle tiltak som kvisting og rydding langs stien mye bedre oversikt og senker risikoen for konflikter mellom
forskjellige brukergrupper. Andre ganger må stien legges om til en annen trasé. Det kan være spesielt viktig med tiltak i våte områder som
er mest sårbare for slitasje.
Selv om NOTS tilrettelegging gjøres av og for stisyklister, vil stien normalt like godt kunne brukes til turgåing og jogging. Det er mer i unntakstilfeller at NOTS vil tilrettelegge på en slik måte at stiene kun er ment for stisykling. Et slik unntak kan være fartsfylte utforetapper.
Tilretteleggingstiltak som klopper, steinsetting og drenering skal være solide for lang levetid og kreve lite vedlikehold, samt ha gode dreneringsegenskaper. Tilretteleggingen skal også beskytte naturen mot belastning ved å lede trafikk inn på én rute eller ved å spre trafikken ut
på flere ruter.
Tilrettelegging krever forberedelser og kommunikasjon med grunneiere, organisasjoner og kommune. Sjekk reguleringsplan hos kommunen for hva slags tiltak som er tillatt. Husk at tillatelse er bedre enn tilgivelse!
Det er viktig alltid å ha tillatelse fra grunneierne og prosessen med å få disse og bør startes på i god tid siden det ofte tar litt tid. NOTS anbefaler at man alltid sørger for skriftlig tillatelse fra grunneier. Har man fått en muntlig tillatelse, kan man sende en epost som oppsummerer hva man er blitt enige om. Du finner grunneier ved å logge deg på www.seeiendom.no. Er grunneier stat, kommune eller allmenning, er det viktig å etablere kontakt med den enheten og de kontaktpersonene som forvalter eiendommen for grunneieren. Opprett kontakt med riktige personer i kommunen og hos grunneier – invester litt tid for å opprettholde et godt forhold. Grunneier ønsker alltid en seriøs part å forholde seg til. Ta derfor gjerne en tur innom grunneier for å bli kjent – det er også lurt med tanke på fremtidige prosjekter.
Fra Pioneeren (foto: Bjørn A. Enoksen)
Andre organisasjoner og samarbeidspartnere å snakke med og få støtte fra, kan være lokale naturorganisasjoner, miljøgrupper og Den norske turistforening (DNT). Støtte fra flere parter underbygger behovet og gjør at prosjektet lettere får godkjenning fra grunneier.
Allemannsretten er fastlagt i friluftsloven, og sikrer fri ferdsel i naturen. Se s. 15 i Merkehåndboka til DNT for mer om allemannsretten. I lavlandet er det lov å sykle på sti i utmark, og på vei/sti i innmark som fører til utmark. På fjellet er det lov å sykle over alt. Vær obs på at det finnes unntak, for eksempel i verneområder, nasjonalparker eller på stier der kommunen har fastsatt sykkelforbud.
Etter friluftslovens § 35 kan det gis tillatelse til ulike typer terrenginngrep, som for eksempel bygging av klopper og bruer og fjerning av steiner og trær, men større inngrep og bakkeplanering ut over dette vil ligge utenfor området for § 35.
Mindre tiltak er det kommunen som gir tillatelse til. Husk at grunneieren alltid må være forespurt før kommunen kontaktes. Gjelder det tiltak på DNT-merket sti (for eksempel blåmerket sti i Oslomarka), har DNT ofte en avtale med grunneier om vedlikehold av stien. DNT føler ut fra dette et eierskap til stiene, og bør konsulteres i tillegg til grunneier.
Større tiltak ut over det ovennevnte reguleres gjennom plan- og bygningsloven. For Oslomarka (som går langt utenfor Oslo kommune) gjelder i tillegg Markaloven. Hva som er søknadspliktig og hvilket regelverk som gjelder, er et spørsmål om skjønn. Anlegg av nye stier, større gravearbeider og bygging av større klopper eller bruer vil normalt måtte byggemeldes. For større anlegg for eksempel som krever maskiner, sprenging og planering, vil kommunen kunne kreve at det utarbeides reguleringsplan. Dette er svært krevende prosesser og vil normalt ligge utenfor hva NOTS alene gir seg i kast med.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) har utviklet retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper som gir en beskrivelse av hvor grensene mellom vedlikehold og mindre tilrettelegging (ikke søknadspliktig), byggesøknadspliktige tiltak og tiltak som krever reguleringsplan (legg inn lenke her). Disse retningslinjene beskriver også hva kommunene kan godkjenne og når FMOA forestår saksbehandling ift. Markaloven.
Det er mulig å søke finansiering til allmenne tiltak gjennom grunneiere/grunneierlag, kommune, banker, stiftelser, Norsk Tipping, Statskog, kulturdepartementet, miljødirektoratet og vannverk. Lag et god beskrivelse av prosjektet med kostnadsestimat og skriv et kort brev om hva og hvorfor dere søker støtte. Ofte er dette tiltak som interesserte parter ikke har tid til å gjøre selv, men ønsker gjennomført.
Tips! Spør kommunen om de kan være med på å dekke materialer og
uttransportering.
Det er avgjørende å ta en tur ut i marka for å måle og diskutere hva slags tiltak som er hensiktsmessig og hvordan det skal gjennomføres FØR man begynner videre planlegging. Ta gjerne med grunneier på denne befaringen. Diskuter alternativer for planlagte tiltak. Det anbefales at det lages et kart der tiltakene merkes. Norgeskart.no kan for eksempel brukes som grunnlag. Et slikt underlag gjør det enklere å få godkjenning hos grunneier og viser seriøsitet i planleggingen. Dokumentasjonen er også nyttig i forbindelse med søknader til finansiell støtte til prosjektet.