Hva fikk deg til å begynne med stisykling, og hva motiverer deg til å fortsette?
På tampen av en skisesong i Canada i 2019 fikk jeg øynene opp for stisykling – og heldigvis for meg hadde både mor og far fulldempere i garasjen når jeg kom hjem. Et par måneder senere flyttet jeg fra Trondheim til Oslo med en 26” jeg arvet av pappa på flyttelasset, og treffende nok kan jeg takke det herlige dame-miljøet for at jeg fortsatte å sykle. Facebook-gruppa for jenter på sti, fellesturer i regi av Anette Bastnes (med flere) og Herja-gjengen var helt avgjørende i og med at jeg kom til hovedstaden som nybegynner på sykkel og uten særlig nettverk. Heia det!
Hvorfor tror du at det er så få damer som sykler på sti?
Det er nok mange grunner det og noen ting tar det nok tid å endre på. Av mine egne venninner utenfor miljøet virker det som mange ser på det som så ekstremt og risikofylt at det er langt utenfor komfortsonen å i det hele tatt prøve – men det gjelder mange av gutta også. Det kommer kanskje ikke så godt frem at stisykling ikke må handle om å sykle fortest, lengst eller gjøre halsbrekkende stunt ned steinrøyser, men at en kan sykle fine stier på mange ulike nivåer og i sitt eget tempo – og fortsatt ha det kjempegøy!
Men representasjon er viktig! Da jeg var 13 bygde jeg og pappa en dirtsykkel til å bruke på noen hopp bak skolen, men den ble veldig lite brukt siden jeg ikke hadde noen å sykle med og lære av. Om jeg var alene synes jeg det var skummelt, og om det var en gjeng tenåringsgutter der var det om mulig enda skumlere. Her må alle bidra til å skape et inkluderende og positivt miljø:)
Hva kan gjøres for å oppmuntre flere kvinner til å prøve stisykling?
Jeg synes vi sykkel-jentene er så flinke til å ha det gøy på tur sammen! Kanskje tar det litt lengre tid med gode pauser, flere forsøk på et krux eller å se på linjevalg nedover, men det er tiltak som kan gjøre en stor forskjell for mestring og læring. Selv om dameturer er veldig stas er det kanskje enda viktigere å få flere med på fellesturer med ulike kjønn og nivåer, slik at en kan bli kjent med flere og kan lære av hverandre.
Gode forbilder er også alfa omega, enten det er de i lokalmiljøet eller i verdenstoppen. Jenter må få samme muligheter både med tanke på lønn, sponsorer og media så de kan vise den kommende generasjonen at det er mulig.
De store aktørene i sykkelbransjen må også vise vei for det mangfoldet vi ønsker oss. Sykkelglede kan komme i mange former og fasonger, og kanskje kan vi se enda mer av det også på plakater, filmer og på internett. Det handler ikke bare om kjønn, men om å inspirere folk med ulikt nivå og preferanser.
Apropos det, jenter på stien er ikke én greie og det er ikke én løsning med to streker under svaret. Noen vil sykle intervaller kjempefort, andre blir motivert av en fin langtur med utsikt og noen ganger ser du bare en hestehale ut av en helhjelm suse forbi. Så her tror jeg trikset er et bredt, godt og inkluderende tilbud på ulike nivå slik at alle føler seg velkomne til å lære og mestre uavhengig av alder, kjønn og erfaring:)
