Hvem tror du egentlig at vi er?
I NOTS-kretser går diskusjonen om hvordan vi kan bli relevante for flere. Vi føler på mange måter at vi har en utakknemlig jobb. NOTS ble opprettet for å sikre terrengsyklister tilgang til stier i en tid da ekskludering var vanlig og forbudsiveren stor. Den største utfordringen var Oslomarka, der sykkelforbud lenge var en reell trussel.
Det ble det heldigvis ikke noe av, mye takket være mobiliseringen NOTS stod bak. Og siden den gang har vi fått stortingsmeldingen om friluftsliv, som legitimerer terrengsykling som friluftsaktivitet, og i tillegg skal åpne for sykling i verneområder. Så hva skal NOTS gjøre da?
Flere syklister, nye utfordringer
Budskapet om ferdselsrettigheter for terrengsyklister vanskelig å selge, spesielt etter seirene de siste årene. Samtidig er ikke disse seirene varige eller garanterte. Det er spesielt viktig med tanke på at flere og flere sykler i terrenget, og med det oppstår det nye problemstillinger, også der de ikke har vært vanlige.
Det er mange små terrengsykkelmiljøer som har holdt på med sitt lenge før terrengsykling ble en allmenn fritidssyssel. De er lommekjente i sine lokalmiljøer. De har drevet vedlikehold, noen med tillatelse fra grunneier og andre uten lov, og stiene har blitt mye bedre på grunn av deres innsats. De vet hvor de skal sykle selv på en regnværsdag, uten å ødelegge stiene unødvendig. Og så kommer altså NOTS og prøver å tre ferdselsregler over hodet på dem. Hvordan våger vi?
Rettigheter ingen garanti
Vi våger nettopp fordi terrengsykling har hatt en enorm vekst, og toppen er langt fra nådd. Flere syklister på stiene betyr mer belastning, og det kan også bety at det er flere mulige konflikter med andre brukere. NOTS vil at alle skal kunne fortsette å sykle på de premissene vi har i dag, eller premisser som er enda bedre. Men rettighetene vi har opparbeidet oss, er en skjør ting, og det mangler ikke på dem som ønsker å vende tilbake til en tid da da sykkelforbud var normen, og ikke unntaket.
Vi i NOTS skal ikke framstå som et stipoliti. Vi har utviklet et sett med stivettregler. Disse er beregnet som retningslinjer, og er spesielt nyttige for nybegynnere som har blitt trukket til terrengsykling uten å ha erfarne syklister å lene seg på. Stivettreglene er også en av NOTS sine mest suksessfulle eksportartikler. De videredistribueres av både media og organisasjoner, som DNT.
Konfliktdempende tiltak
Stivettreglene viser at terrengsyklister går foran som eksempler på godt naturvern gjennom bruk, og at vi dermed har en plass i norsk friluftsliv. Det er selvsagt opp til hver enkelt syklist om man følger dem, men vi som sitter tett på politikken, vet hvor viktig det er å framstå som gode eksempler.
Det samme gjelder i tilfeller når vi oppfordrer folk til å la sykkelen stå hjemme, for eksempel etter kraftig regnvær. Oppfordringer av denne typen må forstås på som et konfliktdempende tiltak og et forsøk på å vise at syklister er oppmerksomme på at vi er en del av den samlede belastningen. Slike oppfordringer må ikke oppfattes som en ordre fra bedrevitere. Vi gjør det faktisk for at du, og dine barn, også har retten på sin side til å sykle på stiene i morgen og om 10 år.
Mer synlige syklister
Så kan man faktisk si at er det ikke lov, så sykler vi bare ulovlig. Ja, det kan man, men det var nok lettere før da terrengsykling var en marginal friluftsaktivitet. Tidene har forandret seg, og terrengsyklister som gruppe er nå mye synligere enn før.
De som tror at NOTS har tatt på seg en formynderrolle, har misforstått. Alt vi gjør, gjør vi med tanke på det beste for terrengsyklister. Vi er heller ikke i en posisjon der vi kan gi ordre, men alle våre uttalelser er altså velmenende. Og vi tar gjerne imot forslag på hvordan vi kan bli enda bedre til å kommunisere forhåndsregler.
I miljøene som ser på NOTS med et kritisk blikk, håper vi å snu ”fuck NOTS” til ”takk, NOTS”.
Stian Bergeland
Leder, NOTS
