Spørsmål og svar, nasjonalpark i Østmarka [sett med stisykkeløyne]

Mange sti- og terrengsyklister er bekymret for hva som ligger i planene for ny nasjonalpark i Østmarka. Risikerer du å miste favorittstien din, eller er det mye støy for ingen ting? Dette er det vi vet i dag.

Hvorfor nasjonalpark i Østmarka?

Hovedgrunnen er vern av naturmangfold, og da særlig skogvern, som man mener er mangelvare i norske verneområder. Gjennom å restaurere naturen i området vil man skape leveområder for truede arter. Statsforvalteren mottok oppdraget om å utarbeide et forslag for vern av deler av Østmarka i februar 2020. Inititativet kom opprinnelig fra Østmarkas Venner i 2012.

Hvilke områder kan bli berørt?

Den lysegrønne sonen (A) i kartutsnittet over viser anbefalt friluftsvern (ingen restriksjoner på sykling), mens de mørkegrønne sonene (B, C, D og E) er foreslått som nasjonalpark. De store utfartsområdene som Østmarksetra, Lutvann, Skullerud, Rustadssaga og Grønmo, får ikke noe nytt vern. Statsforvalteren argumenterer med at å etablere en nasjonalpark som består av tre delområder som ligger inntil hverandre, og et større område for friluftslivsformål etter Markaloven § 11 i vest og nord, er best for langsiktig ivaretakelse og videreutvikling av natur- og opplevelsesverdiene i området.

Her kan du melde deg inn i NOTS og samtidig støtte arbeidet vi gjør med å ivereta syklistenes interesser i det som har med nasjonalpark i Østmarka å gjøre.

Hvordan vil dette påvirke sykling på sti?

Med unntak av sone E, hvor det i dag er naturreservat og allerede forbud, vil sykling fortsatt være tillatt, men på godkjente stier.

Med hjelp av nettsidene trailguide.net og mtbmap.no har Terrengsykkel sammenlignet sykkelaktiviteter med det interaktive kartet til Statsforvalteren. De konkluderer med at i sone C og D er det hovedsakelig Tømmeråsen og Kjerringhøgda, øst for Siggerud og nord for Ytre Enebakk, som berøres.

Når det kommer til sone B er eksempelvis deler av Stipatruljens tur i Østmarka inne i forbudssonen. Det vil si østsiden av Spinneren. Fra Sotåsen og nedover til Rekselsåsen. Lengst nord i sone B inngår Breidåsen (og stien Swahili opp dit) og Langvannsbrenninga i forbudsområdet. I øst strekker sone B seg helt til Sør-Elvågå. Pioneren vil ikke bli berørt av forslaget.

Hvor langt i prosessen er man kommet?

Hva mener NOTS om forslaget?

Med det forslaget som er lagt frem, frykter vi for at det blir vanskeligere å bruke marka når hovedregelen er at man ikke skal sykle utenfor grusveiene.

Vi reagerer på kunnskapsgrunnlag Statsforvalteren har basert seg på for å velge løsningen i forslaget. Vi reagerer på at de snur prinsippet om at sykling er tillatt så fremt det ikke er forbudt. At man velger en motsatt løsning fra hva som er vanlig løsning etter markalov og friluftslov. At sykling kun skal være tillatt på de stiene som er spesielt dedikert til det. Det er restriksjonene som må begrunnes, ikke tilgangen.

Rent praktisk er det også vanskelig å treffe hvis man skal utpeke dedikerte stier i et så tett «bestiet» område. Stisyklistene ønsker ikke å være lovbrytere. Hvis vanlig brukte stier ikke fanges opp, kan man uforvarende havne på «forbudt» område.

Statsforvalteren har blant annet brukt Norsk institutt for naturforskning (NINA) sin rapport nummer 2016 som kom i 2021, «Bruk og vern i Østmarka», som bakgrunn for sin anbefaling om hvor man skal kunne sykle. Rapporten skulle blant annet kartlegge bruken av marka. NINA brukte data fra både Strava og ferdselsteller, samt kvalitative intervjuer og tilgjengelig litteratur. Vi mener NINA-rapporten alene er spinkelt grunnlag, og at brukerkonfliktene som er beskrevet er overdrevet. Vi reagerer også på bruken av Strava som datagrunnlag.

Hva konkret gjør NOTS?

Frem til et eventuelt vernevedtak foreligger, kommer vi til å jobbe iherdig for at konsekvensene for sykling blir så små som mulig og at vi skal kunne sykle så tett som mulig opp til sånn vi gjør i dag.

Vi har vært og vil være involvert i hele prosessen. Vi kom i sin tid med våre innspill til oppstartsmeldingen og hadde senest denne uken møte med Statsforvalteren for å få avklart prosessen de har hatt, hva de har lagt til grunn for sin anbefaling og for å sikre at NOTS blir involvert framover.

Vi opplever at de som prediker et høyt konfliktnivå i marka har fått mye «taletid» i, og at dette kan ha vært medvirkende til den restriktive linjen til syklingen som man har lagt seg på i verneforslaget. Her har vi en jobb å gjøre.

Vi har flere gode ressurspersoner på laget som også har inngående kjennskap til denne typen byråkratiske og politiske prosesser. Og det er på ingen måte sikkert at det blir nasjonalpark i Østmarka.