I senere år har håndverktøy med så liten spenning som 10.8V blitt populært. Disse er ganske lette, men kan slite med de største dimensjonene på skruer. Det kan være vel anvendt tid å teste utstyret før man setter i gang prosjektet: Klarer man seg med lettere utstyr? Når avstandene blir store og dugnadsdeltakelsen lav, øker belastningen på deltakerne voldsomt. En god sekk er undervurdert for lengre transporter. Vurder også om det er mulig med henger på sykkelen, eller bagasjebrett av noe slag, eller bruk beina.
Motorsag
Motorsag er klart å foretrekke for å jobbe raskt og effektivt, men krever at man har verneutstyr. Vernebukse, hjelm og vernestøvler er et minimum. Motorsagkurs anbefales. Unngå bruk av motorsag på søndager pga. støy. Elektriske motorsager støyer mindre enn bensinsager.
Nyttig hefte om motorsagbruk:
http://www.skogkurs.no/userfiles/files/hogst-og-skogsdrift/Hefte.pdf
Greinsag og greinsakser
Blant greinsager finnes det mange varianter, der de japanske utgavene tradisjonelt har vært populære. Silky og Fiskars er en populære og gode leverandører. Dette er standardutstyr i sekken for stisyklister som vil rydde på egen stier!
For store trær har man sammenleggbare sager som Katanaboy og Fiskars som gir deg mulighet for å kappe nesten alle dimensjoner. Er vindfallet så stort at disse ikke kan håndtere oppgaven, er motorsag eneste alternativ.
Fiskars greinsakser har vært populære i mange år. Komposittutgavene er relativt lette og kompakte, men biter bra fra seg. Det er dog viktig å huske at du ikke presser saksa for hardt. Bruk god tid og prøv fra flere vinkler heller enn å legge kroppsvekten på saksa.
Spett, hakke og spade er de viktigste verktøyene ved steinsetting. Du kan også trenge vinsj og tau for å flytte store steiner.
Steinbærernett
Det er lett å ødelegge klær og sekk ved steinbæring. Vi ønsket noen rimelige nett som er enkle å lage, men likevel til en viss grad holdbare. Vi tok utgangspunkt i et transportsikringsnett (6 x 3 m) i nylon, maskevidde 45 x 45 mm med trådtykkelse ca 4 mm, tilsvarende det man bruker over søppelcontainere før transport.
Nettet ble klippet opp til 80 x 40cm smånett. Så delte vi kosteskaft (160 x 2.4 cm) i to og lagde et tverrgående spor i alle fire ender. Disse tredde
22 vi så over/under i de ytterste maskene på langsiden av nettet for å så «sikre» skaftene ved å hekte ytterste masken inn i sporet på skaftet. De er lette å montere og overraskende holdbare og med en stykkpris på 35kr.
Stubbeløfter med taljeblokker og stropper
Det er kan være steder hvor man ønsker å flytte stor steiner, men ikke ønsker å bære flere tunge spett langt inn i skogen eller der grunnforholdene gjør det vanskelig å bruke spett.
Da kan man lage en rotbryter eller stubbeløfter med taljeblokker, stropper og en rørmuffe. Muffen består av to tykkvegga rør som sveises sammen i 70-80 grader vinkel med en plate i midten med hull for å feste to sjakler.
Skisse av rørmuffe for taljeblokk (skisse: Jonas Ringnes).
Med en enkel enhåndssag kan man på stedet kappe til et par stokker i passende dimensjon, så tett på innvendig dia på røret som mulig og ca 2.5m lengde. Da har man en solid bipod som er til god hjelp om man skal ha stor stein opp av et hull eller over en kant og lignende.
Med et par dobbeltblokker og tau får man en kraftig utveksling. 12mm ankerline er tungt å dra med inn i skogen, men behagelig mot hendene. 6/8mm skjøteline er nok et lettere alternativ.
Dobbeltblokk og rundslynge (foto: produsent).
Rundslynge er et must når man skal stroppe rundt stein. Den er rimelig og tåler masse juling. Bruk gjerne en rundt treet du morer til for å beskytte det. Jekkestropper er kjekke å ha for å posisjonere bipoden under løft når det er mangel på ledige hender. Alt dette er det fint plass til i en sykkelsekk, koster nok ikke mer en tusen kr og tåler å ligge ute en stund.
