Vi mottok nylig en epost fra en hundeeier, som mener det er plass til alle i skogen. Hun kom med en oppfordring til oss terrengsyklister, medfølgende et treffende dikt. Vi synes oppfordringen var så god at den bør videreformidles, og støtter oss til oppfordringen om å tilpasse fart og opptre hensynsfullt.

«Nå er det vår, og stisykling er i gang. Vi som har hunder, lar gjerne hunden få litt lengre bånd i båndtvang-tida, og da er det også litt mer tidkrevende å hanke dem inn. Så, min bønn er at syklister setter ned farten så vi klarer å beskytte dem. Syklistene kommer fort og overraskende, så det er ikke alltid lett å høre eller se dem før de er rett bak deg! Skal vi dele marka, må alle ta hensyn. Det er skremmende hvor fort enkelte tråkker i vei, hva er det de skal rekke? Hilsen turgåer og hundeeier»

Den annsame
av Jan Magnus Bruheim

Han har ikkje stund til å stogge
og ikkje tid til å sjå.
Menneske som han møter,
dei ansar han aldri på.

Mangt har han å rekkje over.
Det gjeld om å fare fort.
Mykje var det å gjera.
Det auka dess meir han fekk gjort.

Så lid det til endes med dagen.
Han står der, studd over stav
og spør: Kva har livet gjeve
og kvar er det vorte av?

Slik jaga han gjennom livet
utan å få det fatt.
Ei glede sprang etter på veien,
men nådde han aldri att.

Et synspunkt om “En liten bønn fra en hundeeier

Kommentarer stengt.