Ettersommeren har vært ekstremt våt i Sørmarka med både «Hans» og påfølgende nedbørsrunder. En skikkelig holdbarhetstest med andre ord for sti-tiltakene NOTS Follo har bak seg de siste årene. Har de bestått testen? Svaret gir Endre Løvaas deg i denne artikkelen.
Tekst og bilder: Endre Løvaas
NOTS Follo har hatt en uvanlig produktiv kloppe-sesong, mye takket være bedre tilgang til midler og materialer. Denne våren ble vi tildelt 200.000 kr av Sparebankstiftelsen Østfold & Akershus, og i sommer ytterligere 100.000 kr fra Nordre Follo kommune i nærmiljøtiltaksmidler, samt 20.000 kroner fra Storebrand Heier På.
Gladsaker
Alle tildelingene ble gjort basert på søknader om tilskudd til bærekraftig markaforvaltning, og akkurat bevisførsel for nyttige og varige tiltak er noe vi målrettet har jobbet med de siste årene, gjennom god aktørdialog og god dokumentasjon på universelt utformede tiltak. Det hjelper selvsagt også å få noen gladsaker på trykk i lokalavisene, hvor vi har fått løftet frem NOTS og det arbeidet vi gjør som betydningsfullt i forvaltningen av marka.
-
- To parallelle underliggere med 40 cm avstand og tverrstykker hver meter.
-
- Dette blir en bunnsolid ramme for tre bordbredders topplag.
-
- Fornøyd: Endre Løvaas har vært primus motor for vårens og sommerens mange kloppeprosjekter i Sørmarka.
Kommer alle til gode
Disse tildelingene er et bevis på at vi har gjort mye riktig, ved å bygge klopper og utføre tiltak som faller alle markabrukere til gode – og ikke av og for stisyklister isolert.
Dessuten har vi etablert en god dialog og et godt samarbeid med grunneiere, kommune og andre marka-aktører i området vårt, som eksempelvis Skiforeningen, DNT og historielag.
Midlene var i hovedsak ansøkt for det vi har betegnet som Bukkesti-prosjektet, som er et knutepunkt for tursti-nettverket i Sørmarka.
17 tonn uhøvlet trelast
Pengene har vi brukt til å kjøpe inn dobbel-impregnert MøreRoyal fra Talgø, nærmere bestemt 17 tonn og 3000 lengdemeter med uhøvlet skurlast i 50x200mm tykkelse og fem meters lengder. 10.000 rustfrie skruer fra Essve, verktøy og utstyr. Vi har også være så heldige å få leie en 6×6 ATV og terrenggående tilhenger av Skiforeningen, som har vært helt avgjørende for å kunne transportere ut materialene til de ulike prosjektene i marka. Det sier seg selv at å håndbære planker på 50-60 kg stykket er umulig over lengre strekk og i større volum.
17 tonn og 3000 lengdemeter med MøreRoyal fra Talgø – snart (eller allerede) på en sti nær deg.
Byttehandel
Bukkesti-prosjektet legger alene beslag på rundt 2000 lengdemeter og over 12 tonn materialer. Der er vi godt i gang med å ferdigstille ny sti over den 450 meter lange Bukkestimyra. Den har i mange år vært et sorgens kapittel for både fotfolk og syklister. Dette ligger på privat grunn, men grunneier er ekstremt positiv til tiltaket og har også bidratt med traktortransport av materialene inn skogsbilveien.
Som en gest tilbake bygget vi et par sittebenker i NOTS-design (©) ved flotte utsiktssteder langs skogsbilveien.
Spleiset på ATV
Uten tilgang til ATV hadde vi ikke kunnet gjennomføre en brøkdel av prosjektvolumet. Skiforeningens velvilje har derfor vært helt avgjørende. Kommunen har også gitt oss kjøretillatelse til Bukkesti-prosjektet, siden det er et såpass viktig tiltak for å tilgjengeliggjøre sentrale deler av marka og fremme friluftslivet. Erkjennelsen av at ATV er helt fundamentalt for effektiviteten og kvaliteten i vårt dugnadsvirke, har ført til at vi nå har spleiset på en pent brukt 6×6 CanAm 1000 ATV med Follo naturisbaner.
Må være stabilt
Levetiden til materialene fra Talgø innebærer minimalt med vedlikehold, og vi forsøker å bygge kloppene så solide som mulig og med henblikk på at det også kjøres løypemaskin om vinteren mange steder. Grunnarbeid og stabilitet er derfor viktig. Det som vi bygger og legger på myr, vil sette seg etter hvert og tolererer noe mindre stabilitet, mens bekkekrysninger og andre konstruksjoner krever mer stabilt underlag og grunnarbeid.
50 meter klopp i timen
Mange har meninger om klopper og utforming, men vi mener å ha funnet en mal som fungerer godt og effektivt. Etter som dette trevirket har utrolig god friksjon og høy toleranse for våte forhold, så kan vi legge langsgående bord fremfor tverrgående. Det innebærer adskillig mindre kapping, skruing og grunnarbeid, og det reduserer byggetiden deretter. På det meste har 3-4 personer klart å legge over 50 meter klopp i timen over myr. Da kapper vi opp underliggere på 60-70 cm lengde med sirkelsag, forsegler kappene med Royal-beis, legger dem ut med drøyt en meters mellomrom, og trekker langsgående bord på plass oppå dem med tømmersaks.
Glippene smalere enn sykkelhjulbredden
Noen av underliggerne må vi rette opp og stabilisere hvis de ligger skjevt i terrenget. Når det ligger stabilt nok, så skrur vi det sammen med doble skruer for hvert festepunkt i hvert bord. Alt trevirke krymper som kjent med årene, så vi legger bordene med omtrent 1 cm avstand for drenering. Da vil neppe glippene bli mer enn 2-3 cm med tiden, slik at ikke sykkelhjul kiler seg fast. Hvis en klopp krever en sving, så feller vi inn et ekstra skråskjært bord på «innersvingen», slik at sykkelhjul ikke faller utenfor kloppen. Over bekker og strekninger som krever stivere bæring, så bygger vi med langsgående underliggere og helst hvilende på stein eller annet grovt, varig underlag. To parallelle underliggere med 40 cm avstand, hvor vi skrur inn tverrstykker for omtrent hver meter. Dette blir en bunnsolid ramme for tre bordbredders topplag.
Del 2 av artikkelen kommer 6. september
