– Hvis vi ikke passer på muligheten til å sykle i verdens beste natur, risikerer vi å miste friheten vår, sier Markus Finholt, lidenskapelig terrengsyklist og videograf. Nå har han teamet opp med NOTS og vil gjerne også nå de unge med budskapet sitt.
Vi snakker med Markus rett etter at han har kommet hjem etter en 20-dagers tur med sykling og filming. På lista stod steder som Trondheim, Namsos, Mo i Rana, Bodø, Lofoten, Harstad og Narvik. Det er noen som har det.
Hvem er Magnus Finholt?
Jeg er 26 år og bor i Nesbyen. Er utdannet inn film. Lever nå av videoproduksjon på heltid – først og fremst fra terrengsykkel-verdenen.
Hvor kommer sykkelinteressen fra?
Jeg kommer egentlig fra ski og snowboard-miljøet. Den interessen tok meg til frikjøringslinja til folkehøyskolen i Alta. Der var det et krav om at du også måtte ha en terrengsykkel. Så jeg skaffet meg en Merida One 20. Etter hvert oppdaget jeg at det var kultur innenfor terrengsykkel som lignet den innen frikjøring. Den handlet om triks, lange hopp og jakten på flyt. Dette i tillegg til inspirasjon fra en «gønne-lærer» gjorde at jeg ble dratt inn i terrengsykkelverdenen.
Er det fortsatt nedoversykling som gjelder?
Jeg er utrolig glad i flytfølelsen, men i dag er sykkel veldig mye breiere for meg enn det var. Det er så mange nisjer. Nå kan jeg kjøre downhill med kompiser en dag, mens jeg den neste er på tur med et par veteraner som er ute etter turfølelsen. I tillegg er jeg veldig, veldig glad i å dra på oppdagelsesturer med sykkelen – alene eller sammen med andre.
Hvorfor det?
Jeg liker å utforske naturen. Gjerne lete etter noen segmenter man kan ha det gøy på. Da kan det korteste lille strekket gi verdens beste sykling fordi du har jobba så hardt for å komme dit.
Er her vi finner grunnen til at du nå har teamet deg opp med NOTS?
Ja, jeg tror mange ikke vet hvor heldige vi er i Norge som kan ta med oss sykkelen ut i verdens beste natur og nyte den på en kjempegrov terrengsykkel på stier som man andre steder bare kan drømme om. Jeg er redd for at hvis man ikke passer på denne friheten, så vil den forsvinne. Det må ikke skje med sykling! Da er det mange av oss som ville ha fått et veldig mye dårligere liv. Jeg prøver å få frem dette når jeg reiser rundt i landet og filmer på alle mulige fine steder. Alt dette må vi ta vare på.
Når du frem til de unge med dette budskapet?
Det er i ungdommens natur. Å være litt «shit-kids».. Slædde på stier, bygge hopp. Det som ikke er helt innafor er ofte det gøyeste for dem. Men de er jo akkurat som oss. De vil jo bare sykle. Så det å få dem til å forstå at hvis de engasjerer seg, kan de hjelpe til å ta vare på retten til å leke seg på sti. Vi må får de til å forstå det, men uten å kvele lysten til å dra på og ha det gøy. Og få de til å forstå at det vi har i Norge ikke er vanlig. Hvis du vil beholde det, så må du jobbe for det. Ved å melde deg inn i NOTS, er du med å utgjøre en forskjell. Men da må folk, også de unge, vite hvem og hva NOTS er.
Har du en favorittsti?
Jeg har sagt så mange ganger at DETTE må være den beste stien i Norge. Jeg prøver å ikke si det så mye lenger, men i Bodø nå nylig, sa jeg det igjen. Superstien, det må være den beste vi har. Jeg har aldri sett noe så bra.
Når lagde du din første sykkelvideo?
Jeg la ut noen snutter under koronaen. Da hadde jeg mye ledig tid, for å si det sånn. Responsen var så god, jeg tror vi snakker et par tusen views, og det fortalte meg at her er det faktisk mange som er interessert. Men det var først i fjor at jeg sa opp jobben min som klipper og gikk all-inn og satset hundre prosent på dette.
Her finner du videokanalen til Markus Finholt
Hvem er seerne dine?
Det er mange typer syklister der ute: de som deltar i konkurranser, folk som driver med downhill eller freeride, utforsking av natur eller teknikktrening – jeg har forsøkt å dyppe tærne i alle disse segmentene. Det gjenspeiler seg i gruppen som ser videoene mine. Det er alle typer syklister.
Hva nå?
Nå skal jeg fullføre et filmprosjekt jeg har holdt på med i snart 3 år. «Variations», er tittelen. Jeg har fem segmenter igjen, som må filmes før sesongen er over. Filmen skal etter planen ha premiere til våren. Det er det største prosjektet jeg har vært borti, og jeg tror den kan være begynnelsen på norsk terrengsykkelfilm. Kanskje jeg dukker opp på steder hvor NOTS er på plass og viser filmen på storskjerm. Det hadde vært stas.
